Speaking in Tongues: A Critical Historical Examination

I tre grundig forskede bind gir denne banebrytende studien en dypgående analyse av tungemålsgaven gjennom 2000 år med kirkehistorie. Med utgangspunkt i dagens praksis, utforsker disse bøkene (1) den moderne omdefineringen av tungemål som et privat bønnespråk; (2) kirkens tidløse forståelse av tungemål som vanlige menneskespråk; og (3) de korintiske tungemålene som, sett i lys av jødisk liturgisk tradisjon, viser seg å ha vært et fremmed liturgisk språk (hebraisk eller arameisk) som krevde tospråklige tolker. I det første bindet etablerer forfatteren at moderne glossolalia, langt fra å være en overnaturlig gave opplevd av visse troende siden pinsedagen, og som har opplevd en oppblomstring i moderne tid, ikke har noe precident i kirkelivet før det 19. århundre. Boken diskuterer hvorfor tyske teologer, som svarte på Irvingite-vkrevivalen, myntet begrepet 'glossolalia' på 1830 tallet, samt hvorfor pinsevenner i perioden 1906-1908 stille begynte å omdefinere tungemål.