Hvilken rolle gir de fire evangeliene til Satan, demoner og Jesu menneskelige motstandere, inkludert jødiske ledere og Jesu disipler, i sine fremstillinger av Jesu liv? Denne studien tar en litterært-historisk tilnærming til evangeliene, hvor den undersøker dem som fortellinger. Den viser hvordan forfatterne var i ferd med å utvikle djevelen som en karakter og bestemme hvilke roller han skulle påta seg. Studien gir nye tolkninger av enkelte passasjer i evangeliene, samt nye forståelser av de teologiske vektleggingene til hver forfatter. Denne forskningen bidrar også til redaksjonskritikk og den relative kronologien mellom evangeliene. Den benytter teorien om Mattheusevangeliets etterfølgere, som revolusjonerer vår forståelse av de litterære relasjonene mellom evangeliene og gir en ny innsikt i det teologiske utviklingen i den tidlige kristendommen.
