Den 9. november 1989 ble Berlinmuren åpnet, etter å ha delt byen, Tysklands og Europas skjebne i to rivaliserende blokker i hele 28 år. Muren ble et av de mest symbolske monumentene fra den kalde krigen, opprinnelig bygget for å stoppe østtyskernes flukt til vest. Ikke mindre enn 130 mennesker mistet livet i forsøket på å krysse denne ugjennomtrengelige barrieren, noe som utløste internasjonale reaksjoner av forargelse og protest. Åpningen og den påfølgende rivingen av muren ble betraktet som et ekte tidsskifte, som markerte slutten på det bipolare verdensordenen. Denne boken består av femten kapitler som omhandler historien om muren fra ulike perspektiver: fra Berlin, Tyskland og internasjonalt, fra dens konstruksjon i august 1961 til dens fall i november 1989. Forfatterne, som inkluderer historikere, tyskere og filosofer, samt profesjonelle innen kunst og bevaring, søker etter de materielle og symbolske sporene etter muren, både i tiden med muren og etter dens forsvinning.