Ved å dykke ned i det gripende dagboken som Marie Curie begynte etter tapet av sin ektemann, klarte Rosa Montero å fange essensen av en ekstraordinær kvinne som trosset sin tids barrierer. 'La ridícula idea de no volver a verte' er mer enn bare et verk; det er en brennende strøm av tanker og følelser som strømmer fra Curie til Montero. Med en dyktighet som kombinerer personlig refleksjon med en kollektiv hukommelse, vever Montero sammen et narrativ som balanserer mellom en personlig reise og en dypere utforskning av felles erfaringer. Boken tar for seg temaer som overvinning av smerte, komplekse forhold mellom kjønnene, seksualitetens skjønnhet, betydningen av en god død og det glødende livet. Den belyser både vitenskapens lys og ignoransens skygger, samt litteraturens redningskraft og visdommen til de som lærer å omfavne livet med både alvor og letthet. Dette fargerike og originale verket inkluderer også fotografier, minneverdige øyeblikk, vennskap og anekdoter, noe som gjør det til en unik opplevelse av litterær ektefølelse.
