I dette tankevekkende verket utfordrer historikeren Justin M. Jacobs den utbredte oppfatningen om at mye av skattene i vestlige museer ble ervervet gjennom imperialistisk plyndring og tyveri. Jacobs tar for seg den moralske problematikken knyttet til opprinnelsen til vestlige samlinger og argumenterer for en mer nyansert forståelse av hvordan artefakter nådde svært forskjellige kyster. Ved å undersøke perspektivene til kinesiske, egyptiske og andre aktører i det globale antikvitetsmarkedet de siste to og et halvt århundrene, avdekker han hvordan lokale samfunn ofte ønsket vestlige samlere velkommen. Denne samarbeidsdynamikken, som i stor grad har blitt oversett av dagens museumskritikere, utfolder en fortelling om håp og løfter om en lysere og mer rettferdig fremtid – en overbevisende revurdering av en av de institusjonelle søylene i opplysningstiden.
