Boris Arvatovs bok 'Art and Production' representerer et viktig verk innen den tidlige sovjetiske avantgarden. Nær hundre år etter sin første publisering er denne boken essensiell for de som ønsker å forstå den sosiale dynamikken mellom kunst og revolusjon i denne perioden. Boken springer ut fra de indre kampene i sovjetisk konstruktivisme, som måtte møte de enorme utfordringene knyttet til kulturell transformasjon etter 'krigskommunismen'. Arvatovs tekster utgjør en betydningsfull bidrag til den splittelsen som fant sted i de revolusjonære horisontene til konstruktivismen tidlig på 1920-tallet. Han fremsetter kritikk rettet mot den tidlige konstruktivismens sosiale-estetiske prosess der kunstens transformasjon av hverdagen ble manifestert gjennom studio-basert maling, fotografering og objektproduksjon. I stedet argumenterer Arvatov for at kunstneriske ferdigheter bør directe inn i produksjonsprosessen og fabrikken. Selv om han erkjenner problemene ved en ren fabrikkbasert produktivisme, forblir han i stor grad engasjert i å definere en ny rolle og funksjon for kunsten utenfor det tradisjonelle studioet.
