Elinor Ostrom ble den første kvinnen som vant Nobels fredspris for økonomi, og hennes banebrytende teori om fellesressurser har blitt ansett som en viktig milepæl i forståelsen av økonomiske alternativer til kapitalismen. Likevel er det mange radikaler som vet lite om hennes bidrag. Boken «Elinor Ostrom's Rules for Radicals» fyller dette gapet ved å avdekke hvor uvurderlig hennes arbeid er for grønn politikk, venstreorientert økonomi og radikal demokrati. Ostrom har ofte blitt fremstilt som en konservativ eller administrativ tenker, men Derek Walls analyse gir et nytt perspektiv på hvordan hennes teorier kan bidra til utviklingen av et venstrepolitisk program i det 21. århundre. Hennes sentrale tilnærming handlet om å gå 'beyond panaceas' – å transformere institusjoner for å utvide deltakelse, fremme mangfold og oppfordre til samarbeid fremfor konkurranse. Ostrom utfordret ofte akademia for å være individualistisk, smal og elitistisk, og hun fremmet et radikalt syn på utdanning basert på deltakelse. Hennes undersøkelser av hvordan vi deler begrensede ressurser har radikale implikasjoner for den grønne bevegelsen og dens fremtid.
