Denne boken fremhever sosiale bevegelser som en av de mest innflytelsesrike faktorene som former vår forståelse av menneskerettigheter. Forfatteren argumenterer for at menneskerettigheter ikke kan forstås uten å ta hensyn til konteksten av kampen som sosiale bevegelser fører. Neil Stammers påpeker at mye av litteraturen om menneskerettigheter systematisk har oversett denne forbindelsen, noe som fører til en forvrengt oppfatning av menneskerettigheter. Han presenterer en forståelse av menneskerettigheter som kan nås gjennom det han omtaler som 'paradoxet med institusjonalisering'. Stammers hevder at denne utfordringen kun kan adresseres ved å anerkjenne betydningen av menneskerettigheter som oppstår fra grasrotaktivisme og ved prosesser som fremmer institusjonell demokratisering.
