Ikke-statlige organisasjoner (NGOer) og deres nettverk vokser raskt i alle verdensdeler. Disse organisasjonene tar for seg en rekke transnasjonale saker, som befolkning, fred, menneskerettigheter, artsrettigheter, folkemord og AIDS. Mens tilhengerne hevder at NGOer er effektive i å nå sine mål, påpeker kritikere at deres makt er begrenset sammenlignet med regjeringer og selskaper. I en utfordrende tilnærming avdekker DeMars de politiske påstandene som ligger implisitt i hver transnasjonal NGO. Han argumenterer for at NGOer bør forstås ikke ut fra prinsipper eller makt, men snarere gjennom partnerskapene de danner i det transnasjonale samfunnet og politiske landskapet. NGOer institutionaliserer ikke bare samarbeid, men også konflikt, og påvirker staters og samfunns strukturer, ofte uforvarende. De har vært med på å styrte diktatorer, gitt livsnødvendig støtte til kollapsede stater, og omformet familiemønstre. Deres historiske opprinnelse står i skarp kontrast til dagens realiteter, og peker mot radikale forandringer fremover.
