Denne boken tilbyr en dyptgående og sensitv analyse av historien og betydningen av ikke-voldelig sivil motstand i den palestinske nasjonale bevegelsen. Den viser hvordan tråden av ubevæpnet kamp har vært en konstant gjennom historien til palestinsk frigjøring, fra opprettelsen av den israelske staten, gjennom Nakba, og frem til dagens situasjon. Boken setter dette i en historisk kontekst og bruker personlige samtaler og levende historie for å fokusere på den samtidige bevegelsen i de okkuperte palestinske områdene. Ved å analysere denne ofte underbelyste dimensjonen av den palestinske kampen, argumenterer forfatterne for at den populære motstandsbevegelsen, spesielt på Vestbredden, utgjør den mest betydningsfulle formen for kamp mot den pågående okkupasjonen. De tar også for seg de internasjonale aspektene ved denne kampen, med særlig fokus på BDS-kampanjen, rollen til israelske og internasjonale solidaritetsaktivister, samt de endrede former for engasjement utviklet av internasjonale aktører.
