Fra sin stiftelse i 1957 til sin selvoppløsning i 1972, etablerte Situasjonistenes Internasjonale seg som en av de mest radikale revolusjonære organisasjonene i det tjuende århundre. Denne boken samler ledende forskere som gir en omfattende kritisk analyse av gruppens sentrale begreper og kontekster. Den utforsker forholdet til tidligere kunstneriske avantgarder, romantikk, hegelianisme, historien om arbeiderbevegelsen og hendelsene i mai '68, samt konsepter og praksiser som 'show', 'konstruerte situasjoner', 'hverdagsliv' og 'détournement'. Videre tar volumer også for seg historisk underutforskede områder av SI, inkludert kvinnens situasjon i gruppen og dens motstand mot kolonialisme og rasisme. Med bidrag fra et bredt spekter av tenkere, gir denne fremstillingen et nytt perspektiv på de komplekse mekanismene til en gruppe som har vært med på å definere radikal politikk og kultur i etterkrigstiden.
