I denne provoserende studien argumenterer Zak Cope for at kapitalismen ikke kan skilles fra imperialismen, både historisk og i dagens samfunn. Gjennom en grundig politisk økonomisk tilnærming avdekker han den omfattende overføringen av rikdom fra de fattigste til de rikeste landene, drevet av mekanismer som monopolrente, ulikt bytte og kolonial tributt. Dette resulterer i en polarisert internasjonal klassefordeling, der den relaterte rike Global Nord står i kontrast til en utsatt og utnyttet Global Sør. Cope fremsetter den kontroversielle påstanden om at det nettopp er under disse forholdene at arbeidere i de rike landene nyter godt av høyere inntekter og velferdssystemer, som offentlig helse, utdanning, pensjoner og sosial sikkerhet. Som en konsekvens av dette svekkes internasjonalismen blant befolkningen i Global Nord, og den transnasjonale solidariteten blir kompromittert. Cope argumenterer for at veien videre må innebære en fornyet anti-imperialistisk politikk, forankret i en sterk forpliktelse til en radikal arbeiderinternasjonalisme.
