Slobodan Milosevic døde i fengsel i 2006 under en fire år lang rettssak ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag, hvor han ble anklaget for krigsforbrytelser. John Laughland, en av de siste vestlige journalistene som møtte Milosevic, fulgte rettssaken fra starten av og skrev inngående om den. Han utfordret legitimiteten til den jugoslaviske domstolen og påpekte hykleriet i såkalt 'internasjonal rettferdighet' i blant annet Guardian og Spectator. I denne boken gir Laughland en omfattende redegjørelse for rettssaken, som er den lengste straffesaken i historien. Fra tidspunktet da tiltalen ble utstedt på høyden av NATOs angrep på Jugoslavia, til dagen for Milosevics mystiske død i varetekt. 'Internasjonal rettferdighet' skal angivelig holde krigsforbrytere ansvarlige, men som rettssakene mot både Milosevic og Saddam Hussein viser, er anklagene politisk motiverte, og de juridiske prosedyrene er uopprettelig korrupte. Laughland argumenterer for at internasjonal rettferdighet er en umulig drøm, og at slike show-rettssaker stort sett bare er et propagandaeksperiment.
