Feminismen er igjen en sentral del av den politiske agendaen. Over hele verden mobiliserer kvinner seg for å protestere mot urettferdige arbeidsforhold, abortlover og seksuell vold. De krever anstendige lønninger, bedre skoler og gratis barnehage. Men hva ligger bak valgene til ulike feminister? Hvorfor kjemper noen for flere kvinnelige ledere i næringslivet, mens andre ønsker en verden uten ledere? For å forstå disse forskjellige tilnærmingene undersøker Susan Ferguson ideene som har inspirert kvinner til å protestere og hvordan feminister har gjort arbeid til en kjernekomponent i sin kamp for frigjøring. To distinkte tilnærminger trer frem: 'likestillingsfeminisme' og 'feminisme for sosial reproduksjon'. Ferguson argumenterer for at sosialister altfor ofte har omfavnet de 'liberale' tendensene i likestillingsfeminismen, samtidig som de har oversett innsiktene fra feminismen for sosial reproduksjon. Gjennom å engasjere seg med feministiske anti-arbeidskritikker foreslår Ferguson at kvinners frigjøring krever en radikal nytenkning av alt arbeid, og hun argumenterer for en fornyet sosial rettferdighet.
