Årene rundt 1920 i Østerrike var en bemerkelsesverdig periode innen sosialistisk historie, kjent som den austromarxistiske epoken. Denne bevegelsen søkte å finne et balansepunkt mellom reformisme og bolsjevisme, og la ut på en ambisiøs reise for å skape et sosialistisk samfunn midt i kapitalismen. Et av hovedverkene deres, det legendariske 'Røde Wien', har fungert som en modell for sosialistisk byutvikling siden den gang. Kjerneideen i det austromarxistiske eksperimentet var overbevisningen om at en sosialistisk revolusjon også måtte inkludere en kulturell revolusjon. Med en økende fascistisk trussel ble de fysiske aspektene ved den kulturelle revolusjonen stadig viktigere, da de ble sett på som avgjørende for å kunne effektivt forsvare sosialistiske oppnåelser. Ingen annen periode i sosialistisk historie så en like tett sammenveving av væpnet kamp, sport og edruelighet i arbeiderklassens forsøk på å beskytte sine rettigheter som i Østerrike på tidlig 1930-tall. 'Antifascism, Sports, Sobriety' inneholder et innledende essay av Gabriel Kuhn, samt utvalgte skrifter av Julius Deutsch, hvor Deutsch belyser den fysiske side av denne omfattende bevegelsen.
