I "Late in the Day" presenterer Ursula K. Le Guin en ny samling dikt fra 2010 til 2014, hvor hun utforsker meningen i en stadig mer sammenkoblet verden. Denne samlingen er delvis inspirert av Nerudas "Odes to Common Things" og Mary Olivers lyriske guider til naturen. Le Guin gir stemme til objekter som kanskje ikke har et menneskelig språk, men som likevel kommuniserer med oss gjennom de sesongmessige rytmene på jorden, fra det små til det store, fra det hverdagslige til det mytologiske. Som Le Guin selv uttrykker det: vitenskapen forklarer, mens poesien impliserer. Denne helhetlige og ømme samlingen inviterer oss til å dykke dypt inn i en subjektiv opplevelse av hverdagslige objekter og hendelser. Diktens tilsynelatende enkle form fungerer som en oppfordring til både å undersøke det dype og å se utover oss selv og de vanlige fortellingene vi deler. Samlingen innledes og avsluttes med to korte essays, "Deep in Admiration" og "Some Thoughts on Form, Free Form", som gir ytterligere refleksjoner over poesien og dens uttrykksform.
