Sommeren 2012 satte det kurdiske folket i Nord-Syria seg fore å skape et fleretnisk samfunn i Midtøsten. Etter å ha blitt forfulgt gjennom store deler av 1900-tallet, våget de å motarbeide sosial fragmentering og fremheve sosial solidaritet blant alle etniske og religiøse grupper i regionen. I takt med at Syria gikk inn i en borgerkrig, etablerte kurderne, sammen med sine arabiske og assyriske allierte, et selvstyrt politisk system som ikke bare var fleretnisk, men også demokratisk. Kvinner ble ikke bare tillatt å delta, men oppfordret til å ta aktive roller i samfunnet, både i politiske og militære sammenhenger. For å realisere disse ambisjonene ønsket Rojava å leve i fred med sine naboer. I stedet møtte de raskt invasjonen fra ISIS, en gruppe som utgjorde det totale motsatte av deres idealer. ISIS angrep naboregionene i Irak og Syria, og innførte et teokratisk, tyrannisk og kvinnediskriminerende styre. De som kunne ha motstått, flyktet i frykt. Da ISIS angrep den stort sett kurdiske byen Kobane og inntok mye av den, mobiliserte YPG for å forsvare seg.
