«Poetikken» av Aristoteles er en av de mest innflytelsesrike og betydningsfulle verkene innen litteraturkritikk i vestlig historie. I hans samtidige analyse av klassisk gresk tragedie, undersøker Aristoteles de dramatiske elementene som plot, karakter, språk og spektakel, og hvordan disse sammen skaper følelser som medlidenhet og frykt hos publikum. Han stiller seg spørsmålet om hvorfor vi finner glede i denne tilsynelatende smertefulle prosessen. Med eksempler fra verkene til dramatikerne Aiskylos, Sofokles og Euripides, introduserte «Poetikken» viktige begreper i litteraturkritikken, som mimesis ('etterligning'), hamartia ('feil') og katharsis ('renselse'). Aristoteles forklarer hvordan de mest effektive tragediene avhenger av komplisering og løsning, gjenkjennelse og omvendinger. «Poetikken» har hatt en varig innvirkning på tanken om drama og fortsetter å være en sentral referanse i litteraturstudier den dag i dag.
