'Octopus Mind' leker med et mangfold av rike og originale metaforer for å utforske kompleksiteten av nevrodiversitet, persepsjon og det menneskelige sinnet. Dikt i denne samlingen uttrykker et sterkt ønske om å forstå og bli forstått, både av seg selv og av andre, i en komplisert verden. Gjennom poetens erfaring med å bli diagnostisert med dyspraxia som voksen, observeres nyansene av kreativitet, kunst, relasjoner og selvuttrykk fra perspektivet av nevrodiversitet. Boken belyser både utfordringene som følger med slike tilstander, men fremhever også de unike gavene de kan bringe. Dikt responderer på visuelle kunstnere som Gwen John, hvis malerier baner vei for kvinner som søker å representere sine egne visjoner. Andre dikt skildrer imidlertid kampen som ofte følger med, slik som i Pablo Picassos 'Blue Nude', hvor han maler ikke en kvinne, men sin egen fortvilelse. Elizabeth Siddal reflekterer over sitt eget bilde, som har blitt fetishisert av de prerafflite malerne, mens Henri Rousseaus kunstverk blir en utløp for selvbedrag og frustrasjon. Denne samlingen rommer noen av de mest imponerende refleksjonene innen moderne poesi.
