I romanen "Jeg husker dagen som lys" tar Olav Hergel oss med på en gripende reise gjennom sitt eget liv og morens kamp mot en alvorlig sykdom. Som syvåring opplever han for første gang hvordan moren, Benedicte, blir innlagt på en psykiatrisk avdeling. Benedicte, som er alenemor til to og tidligere gift, har hatt en nær relasjon til den berømte forfatteren Karen Blixen, men sliter med en uforløst kjærlighet til poeten Thorkild Bjørnvig. Denne affæren preger ikke bare hennes liv, men også hennes barns. I lange perioder er hun fraværende, og kommuniserer med dem gjennom korte notater som hun legger på putene deres. Hun lærer Olav å be Fadervor, og han ber med en hengivenhet som ikke fører til noen lysning i hverdagen. Det er først når hun slutter å kontrollere ham, at Olav begynner å blomstre. Med tiden skaper han seg et rikt liv og stifter familie, men arven fra fortiden er tung å bære. Tvangstanker og minner fra morens liv svartner fortsatt tankene hans. I 40-årene møter han for første gang begrepet OCD, og sakte faller brikkene på plass når han innser at hans mors kamp lever videre i ham. "Jeg husker dagen som lys" er en dypt personlig og rørende utforskning av morskjærlighet, sykdom og de usynlige båndene som former våre liv.
