I det tredje bind av Niels-Birger Danielsens anmelderroste storverk om den danske modstandsbevegelsen intensiveres den dramatiske kampen, og sabotageaksjonene når nye høyder. Handlingen starter høsten 1943, da sabotasjeaksjonene i Danmark tar en mer militant vending. Med Gestapos ankomst til landet i september 1943, kommer også tortur av fangede frihetskjempere til overflaten. Kampen mot «stikkerne» – Gestapos danske medhjelpere – eskalerer, og likvideringene innleder et kontroversielt kapittel som fortsatt påvirker etterkommerne av både likvideringsmenn og ofre. Tyskernes iverksettelse av clearingdrab som represalier mot likvideringene skaper en dramatisk og uoversiktlig situasjon. I april 1944 forsøker Werner Best å stanse sabotasjeaksjonene ved å innføre en gidselpolitikk, der fengslede sabotører står i fare for å bli stilt for krigsrett og henrettet som straff for større aksjoner. Til tross for de strenge tiltakene, stanser ikke sabotasjeaksjonene, men i løpet av noen få måneder blir over 30 motstandsfolk henrettet i Ryvangen.
