I verden finnes det utallige historier, mange av dem preget av melankoli. I 'Komnata uteshenija' møter vi karakterer som, i en kald og avsides tid, opplever forvandling. Boken er en eventyrlig fortelling som tar oss med til et stille rom, et tilfluktssted hvor man kan bearbeide sine indre demoner i en utfordrende tid. To søstre låser seg inne i leiligheten sin for å trekkes bort fra den tumultariske verden utenfor. Alja, som fra før av bærer på en tung depresjon, får trøst fra sin søster som underholder henne med improviserte historier. Sammen gjenopplever de minner fra barndommen ved sommerhuset, frykten for å kontakte moren, og de lærer seg svensk. De unngår å snakke direkte om traumene sine, selv om skyggen av dem alltid henger over rommet. Leseren blir dratt inn i de små, men betydningsfulle detaljene: et gummi-bånd fra skolehverdagen, streker fra kritt på asfalt, og smaken av bær plukket på tur med bestefar. Tidligere eller senere vil Alja tame de makeløse minnene som flakser rundt henne, og hun vil lære seg å fortsette med livet. Vi følger henne i denne reisen. To hovedpersoner - ett rom, én historie, ett liv, én stemme. Boken undersøker søken etter seg selv i en verden der ord sjelden kan formidle ekte liv, der språket ofte bare er en illusjon som fyller tomrommet. Finnes jeg i en verden der ordene svikter meg?
