I skyggen av døden kjemper overlevende for livet i en mørk grøft, unngående bombardementet og tumulten, mens de står blant haugene av lik og restene av bygninger som er blitt jevnet med jorden. Vår krigskorrespondent befinner seg i en situasjon han aldri før har opplevd; han gjennomfører det som kan beskrives som den mest bizarre intervjuet i sin karriere. Denne erfaringen avdekker for ham at nyheter ikke alltid er 'den mest forgjengelige materialet' som han tidligere hadde lært. I krigens kaos er sjelene de som er først ute, og dessverre er det slik at den undertrykkende narrativet vil forsøke å fortrenge saken til glemsel, der 'de eldre vil dø og de yngre vil glemme', ifølge Golda Meir. Imidlertid stiller en gruppe forfattere seg i kontrast til denne pessimismen; de mener det ikke er noen vei til å la disse sannhetene bli glemt.