"Portrett av en ukjent" er et nytenkende verk av Nathalie Sarraute, en forfatter kjent for sin betydelige innflytelse på romanlitteraturen i begynnelsen av det 20. århundre, parallelt med litterære giganter som James Joyce, Virginia Woolf og Marcel Proust. Boken markerer en milepæl innenfor modernismen og er ansett som den første utgivelsen av det som senere ble kjent som Nyromanen. Denne litterære sjangeren, som dominerte den franske litteraturdebatten på 1950- og 60-tallet, er her presentert før begrepet selv ble definert. Sarraute utforsker menneskets indre liv med en intensitet og dybde som få andre kan måle seg med. Hun har arvet tradisjonen fra den psykologiske romanen, men videreutvikler denne til en detaljert studie av sinnets fineste bevegelser, en tilnærming hun kaller "tropismer". Boken består av en rekke scener som er løst knyttet sammen, hvor fortelleren fungerer som en slags "tropismedetektiv". Han forsøker å avdekke og belyse de subtile og dramatiske endringene som skjer i mellommenneskelige relasjoner. Gjennom sin skarpe observasjonsevne avdekker Sarraute kompleksiteten i menneskelig samhandling, og inviterer leseren til å reflektere over dybden av det usynlige som finnes i hver interaksjon.