Mellom 1961 og 1974 kjempet Portugal i en krig for å opprettholde kontrollen over sine afrikanske kolonier; Angola, Guinea-Bissau og Mosambik. Denne konflikten, omtalt som Kampene for Afrika, oppsto i kjølvannet av den nasjonalistiske og antikoloniale stemningen som preget etterkrigstiden. Den angolanske opprøret begynte i 1961, etterfulgt av uroligheter i Guinea-Bissau i 1963 og Mosambik i 1964. Portugals første militære aksjoner i Angola var basert på infanteriinnsats, som ble ansett som den beste metoden for å takle en opprørssituasjon, ikke bare for å jage fienden, men også for å opprettholde kontakten med befolkningen. I de omfattende områdene i Angola, hvor majoriteten ikke var egnet for hjulgående kjøretøy, viste denne taktikken seg å være problematisk. I tillegg var antallet tilgjengelige troppene begrenset. Bruken av helikoptre ble vurdert som en potensiell løsning, men dette var utenfor Portugals økonomiske ressurser, og helikoptre hadde en tendens til å fly over de områdene der kontakt med befolkningen var avgjørende for å sikre deres lojalitet.
