Post-Comedy av Alfie (University of London UK) Bown

Ikke så lenge siden var komedie og latter en felles opplevelse som brakte lettelse, som Freud berømt påpekte. På sitt beste var ribbing, harselering, og vennskapelig erting grunnlaget for en slags universell kultur som kunne gi opphav til vennskap, kameratskap og solidaritet. I dag preges komedien derimot av kantete humor og misforståtte vitser som provoserer personlig og sosial angst, noe som fører til splittende kulturkriger både i media og blant folk. Vår komedie er fylt med mer spenning enn noen gang før, og det samme gjelder vårt sosiale liv. Mange påstår at ingen kan ta en vits lenger. Men hva om vi faktisk ikke kan ta spøker lengre? Denne boken argumenterer for at ånden i komedie er det første skrittet i oppbyggingen av samfunn, men at denne ånden har gått tapt i en tid preget av splittende identitetspolitikk. Komedie setter i gang debatter om sensur, avlysning, progressivisme og til og med fascisme, og holder oss delt i en particularistisk tenkemåte som hindrer oss i å bygge fellesskap.