Boken "Practicing Sectarianism" tar for seg de imaginative og motstridende måtene mennesker lever med sekterianisme. Gjennom en samling essays benytter forfatterne dette konseptet som et drivende prinsipp i ulike kontekster både i Libanon og i dets diasporaer, og over flere historiske perioder. Bidragene fra historikere og antropologer avdekker de mange måtene sekterianisme brukes på for å vise, forestille eller utfordre makt: Hvilken form for emosjonell tilknytning har det til enkeltpersoner og samfunn? Hvilken kunnskapsproduksjon skjer gjennom dette konseptet? Hvordan fungerer det som et kjennetegn på sosial forskjell? Hver artikkel analyserer hvordan mennesker opplever sekterianisme gjennom sosiale interaksjoner, der de noen ganger motsetter seg det, ofte unngår det, eller strategisk benytter seg av det, med varierte effekter og konsekvenser. Samlingen bidrar til en dypere forståelse av sekterianisme som noe som både konstrueres og erfares, et glidende og foranderlig begrep med materielle konsekvenser. Til tross for at bokens fokus er rettet mot Libanon, rommer den et bredere perspektiv.
