I boken "Jeg heter Lucy Barton" møter vi Lucy som ligger innlagt på sykehus. En dag, mot slutten av denne påkjenningen, kommer moren hennes for å besøke henne, til tross for at de ikke har hatt kontakt på mange år. Morens inntreden i Lucys liv åpner for en rekke minner og refleksjoner. Samtalen mellom dem avdekker historier fra den lille byen de begge kommer fra, og fra deres delte fortid. Gjennom morens fortellinger styrter Lucy ned i et hav av følelser: minnene fra en oppvekst preget av fattigdom, flukten fra en familie hun har forsøkt å distansere seg fra, ekteskapet som har gitt henne glede og sorg, samt kjærligheten til sine to døtre. Lucy bærer på en evig drøm om å bli forfatter, og denne boken er en dyp og vakker utforskning av de komplekse båndene som binder familier sammen, av kjærlighetens mange fasetter og av hvordan fortiden former vår identitet. "Jeg heter Lucy Barton" er en tankevekkende skildring av livets realiteter, der fortellinger blir et redskap for å finne ny frihet.
