Hannah Höch, en verdenskjent kunstner fra Weimar-perioden, var en banebrytende skikkelse innen både kunst og kultur. Som den eneste kvinnen i Berlin Dada-bevegelsen, en kunstform kjent for sin opprørske tilnærming som dekonstruerte lyd, språk og bilder for å omforme dem til nye objekter, tekster og betydninger, spilte hun en avgjørende rolle i utviklingen av collage. Hennes arbeid la grunnlaget for dagens allestedsnærværende bildebehandlingsmetoder. Som en entusiastisk forkjemper for kvinners rettigheter utfordret Höch konvensjonelle oppfatninger om partnerskap, skjønnhet og kunstproduksjon. Hennes verk gir skarpe kritikker av rasemessige og sosiale stereotyper, spesielt i konteksten av hennes hjemland Tyskland. I denne boken fokuserer man på Höchs collager og undersøker hennes karriere fra 1920-tallet til 1970-tallet. Man følger hennes utvikling fra tidlige verk som var preget av mote og massemedia, til hennes senere komposisjoner av lyrisk abstraksjon. Boken avdekker hennes raske utvikling av en personlig stil som både er humoristisk og ofte gripende.
