I boken 'The Western Illusion of Human Nature' undersøker Marshall Sahlins den synkende interessen for vestlig sivilisasjon i universitetets kursplaner. Han tar sikte på å forenkle denne komplekse tematikken til en komprimert tidsramme på omtrent to timer. Med referanser til Nietzsche beskriver han hvordan dype problemstillinger kan sammenlignes med kalde bad; det gjelder å dykke ned i dem og komme seg raskt ut igjen. Kjerneproblemet som Sahlins tar opp, er den gamle vestlige forestillingen om en presosial og antisosial menneskelig natur, preget av en tilsynelatende medfødt egenskap for egeninteresse, ofte fremstilt i vår folkelige fortelling som antingen grunnlag eller motsetning til kulturell orden. Sahlins argumenterer for at vestlige oppfatninger av natur og kultur overser den ene universelle karakteristikken ved menneskelig samfunnsliv: symbolsk konstruerte slektskapsrelasjoner. Slektskap innebærer en dypt inngrodd interaksjon hvor individer lever hverandres liv og deler hverandres skjebner. Når eksistensen av den andre person er integrert i ens egen identitet, kan man ikke lenger si at hverken interesse, handling eller erfaring er individuelle fakta. Sahlins konkluderer med et ydmykt 'Beklager, unnskyld meg,' og inviterer leseren til å reflektere over disse dyptgripende spørsmålene.
