Paris på 1860- og 1870-tallet fremstår som en ny og pulserende by, preget av brede boulevarder, koselige kafeer, frodige parker og forstadens fornøyelsesområder. Det er her at de moderne livsformene knyttet til handel og fritid begynte å ta form. I "The Painting of Modern Life" stiller T. J. Clark spørsmål ved den vanlige oppfatningen av impresjonismen, som ofte utelukkende vurderes ut fra den kunstneriske teknikken. Clark analyserer verkene til berømte kunstnere som Manet, Degas og Seurat, og hevder at deres malerier tar sikte på å gi en form til moderniteten ved å utforske dens typiske skikkelser – fra vinkelnker og båtfolk til prostituerte, turister og petits bourgeois som nyter lunsj i parken. Bokens sentrale spørsmål er om modernismen i malerkunstens svunne tid feiret den forbrukerrettede kulturen i Napoléon IIIs Paris, eller om den i stedet åpnet opp for kritisk granskning av denne kulturen. Den reviderte utgaven av dette klassiske verket kommer med et nytt forord av forfatteren.
