En dristig omvurdering av konseptet 'smarte byer' som avdekker hva som går tapt når vi ser på våre urbane rom som datamaskiner. Computational modeller av urbanisme – smarte byer som benytter datadrevet planlegging og algoritmisk administrasjon – lover å levere nye effektiviseringsmetoder og bekvemmeligheter i bylivet. Men disse modellene begrenser vår forståelse av hva vi kan vite om en by. 'A City Is Not a Computer' avdekker hvordan byer inneholder utallige former for lokal og innfødt intelligens og kunnskapsinstitusjoner, og argumenterer for at disse ressursene er et viktig supplement og en korrigerende faktor til de stadig mer utbredte algoritmiske modellene. Mattern begynner med å undersøke de etiske og ontologiske implikasjonene av urbane teknologier og beregningsmodeller, og diskuterer hvordan de former, og i mange tilfeller dype setter begrensninger for vår engasjement med byene. Hun ser nærmere på metodene og de underliggende antagelsene bak datadrevet urbanisme, og viser hvordan metaforen 'byen-som-datamaskin', som danner grunnlaget for mye av dagens urbane politikk, kan være problematisk.
