I denne omfattende og autoritative boken, den første av sitt slag på engelsk, tar Christopher Wood for seg utviklingen av kunsthistorie fra middelalderen til dagens utfordringer. Boken gir en dyptgående analyse av hvordan det historiske studiet av kunst har utviklet seg fra senmiddelalderen, fram til etableringen av kunsthistoriefaget som en moderne akademisk disiplin. Wood har syntetisert og vurdert et rikholdig utvalg av tekster, hendelser og sentrale personligheter innenfor kunsthistorien, og denne unike fremstillingen vil fascinere lesere både innenfor og utenfor feltet. Boken belyser hvordan de tidlige kronikørene fra den italienske renessansen, som Lorenzo Ghiberti og Giorgio Vasari, vurderte hver epoke mot faste kvalitetsstandarder. Det var først i romantikken at kunsthistorikere begynte å anerkjenne verdien av middelalderkunst, noe som forutså den relativismen som preget kunsthistorien på slutten av 1800-tallet; da lærte man å beundre kunsten fra alle samfunn og å verdsette hvert verk som et uttrykk for sin samtid.
