I 'A Politics of Melancholia' utforskes melancholiens rolle som en viktig form for samfunnskritikk og en katalysator for politisk fornyelse. Melankoli feilaktig omtales ofte som en tilstand preget av tilbaketrekning og fortvilelse som isolerer den som lider av den fra fellesskapet. Denne boken motbeviser dette synet ved å gjenvinne en forståelse av melancholi som noe mer enn en sykdom som må kureres; snarere presenteres den som en bekreftende holdning til forfall og ødeleggelse i det politiske livet. Forfatterne George Edmondson og Klaus Mladek hever den melancholiske figuren – både oppfinnsom og destruktiv, rasende og inspirert – til dens rettmessige plass som en poet i politisk tenkning. De identifiserer avgjørende øyeblikk av politisk melankoli i både antikke og moderne tekster, og tilbyr nye perspektiver på hendelser som døden til Sokrates i Platons dialoger, bruduljene i Hamlet, Woyzecks drap på Marie i Georg Büchners 'Woyzeck', mordet på Moses ifølge Freuds tanker, samt sviket av den revolusjonære ideen som Hannah Arendt undersøker i sin kritikk av det attende århundret.
