I det 40. århundre f.Kr., under sin tvungne pensjonering fra politikken under Julius Cæsars diktatur, vendte Cicero seg mot filosofien og produserte et omfattende og betydningsfullt verk. Cicero var svært bevisst på at dette var en uvanlig tilnærming for en romersk statsmann, da romerne ofte var fiendtlig innstilt til filosofi, idet de så på den som fremmedartig og uforenlig med plikten som borger. Hvordan skal vi da forstå Ciceros beslutning om å forfølge filosofiske studier i lys av den politiske, intellektuelle og kulturelle konteksten i den sene romerske republikk? I "A Written Republic" tar Yelena Baraz for seg dette spørsmålet og argumenterer for at filosofi for Cicero ikke var et tilfluktssted fra politikken, men snarere en videreføring av politikken gjennom andre midler; en alternativ måte å leve et politisk liv på og betjene staten under nyoppståtte begrensninger. Baraz undersøker den retoriske kampen Cicero utfører i sine filosofiske forord, en kamp mellom kreftene som enten vil motsette seg eller støtte hans prosjekt.
