I "Agents of Reform" presenterer Elisabeth Anderson et banebrytende blikk på opprinnelsen til velferdsstaten, der hun avdekker hvordan de første lovene mot barnearbeid på 1830-tallet la grunnlaget for dette systemet. Vanligvis assosieres opprinnelsen til velferdsstaten med arbeiderbevegelsen på slutten av 1800-tallet og politikeres forsøk på å tiltrekke seg arbeiderklassen. Anderson utfordrer denne oppfatningen ved å fremheve hvordan middelklassen og elitesjiktet tidlig i det 19. århundre oppfattet barnearbeid som en alvorlig trussel mot samfunnsordenen og tok initiativ til å gjennomføre regulatoriske reformer. Gjennom samarbeid og strategiske allianser klarte disse reformatorene å navigere rundt betydelige politiske motstandere og innføre banebrytende beskyttelseslover for arbeidere. Senere i århundret bidro de, nå med støtte fra organiserte arbeidergrupper, til opprettelsen av fabrikkinspektorat som styrket statens evne til å intervensjonere og regulere arbeidsforholdene.
