En ny, definitive utgave av et av de største filosofiske diktene i det engelske språket. Voltaire beskrev det som 'det mest sublime didaktiske diktet som noensinne er skrevet på noe språk'. Rousseau hyllet de intellektuelle trøstene det gir, mens Kant resiterte lange passasjer fra det under forelesningene sine. Også Adam Smith og David Hume hentet inspirasjon fra dette verket i sine egne skrifter. Dette er Alexander Popes 'Essay on Man' (1733–34), et mesterverk innen filosofisk poesi, som regnes som et av de mest betydningsfulle og kontroversielle verkene fra opplysningstiden. Diktet har vært, og er fortsatt, en av de mest leste, imiterte og debatterte diktene i det attenhundretallets Europa og Amerika. Denne utgaven, som markerer den første store nye utgaven av diktet på over femti år, introduserer dette essensielle verket for en ny generasjon lesere, og gjenoppliver spenningen og de debattene det vekket fra publiseringsøyeblikket. I likhet med Miltons hensikt i 'Paradise Lost', sier Pope at hans mål i 'An Essay on Man' er å 'forsvare den menneskelige tilstanden'.
