I dagens kunnskapsøkonomi er det en selvfølge at selskaper må ansette de mest talentfulle utøverne for å konkurrere og oppnå suksess. Mange virksomheter prøver å tiltrekke seg stjerner ved å lokke dem bort fra konkurrentene. Men Boris Groysberg viser hvor usikker og potensielt katastrofal denne praksisen kan være. Gjennom en grundig analyse av karrierene til mer enn tusen stjerneanalytikere ved Wall Street-investeringbanker, samt over to hundre åpne intervjuer, kommer Groysberg til en slående konklusjon: Stjerneanalytikere som bytter selskap opplever en umiddelbar og langvarig nedgang i prestasjonen. Deres tidligere dyktighet ser ut til å være sterkt knyttet til de ressurser, kulturer, nettverk og kolleger de hadde i sine tidligere selskaper. Det finnes imidlertid noen unntak, som stjerner som flytter med sine team eller de som går til bedre selskaper. Kvinne-stjerner presterer også bedre etter jobbskifte enn mannlige kolleger. Men for de fleste stjernene som bytter arbeidsgiver, viser det seg at de i likhet med meteorer raskt mister sin glans.