I sin grundige analyse av hindringene for demokratisering i Afrika etter uavhengighet, tilbyr Mahmood Mamdani en dristig og innsiktsfull fremstilling av kolonialismens arv. Han beskriver en maktstruktur preget av deling, der raseskille ble formidlet gjennom tribalt organiserte lokale myndigheter, noe som resulterte i en reproduksjon av rasemessig identitet blant borgere og etnisk identitet blant subjekter. Mange forfattere har tradisjonelt sett på kolonistyre som enten 'direkte' (fransk) eller 'indirekte' (britisk), med apartheid som en særskilt variant. Mamdani avslører hvordan denne uskyldige terminologien skjuler det faktum at disse styringsformene faktisk representerer flere varianter av en despotisme. Mens direkte styre fratok subjektene rettigheter på rasegrunnlag, integrerte indirekte styre dem inn i en 'skikk' av styring, der statlig utnevnte lokale myndigheter definerte hva som var skikk. Ved å utnytte autoritære muligheter innen kulturen, og ved å gi kulturen en autoritær dreining, la indirekte styre - et desentralisert despotisme - premissene for utviklingen i Afrika. De franske kolonimaktene fulgte også etter ved å skifte fra direkte til indirekte administrasjon.
