Dante Alighieris ‘Den guddommelige komedie’ er et monumentalt verk som tar leseren med på en ekstraordinær reise gjennom helvetes, skjærsildens og paradisets riker. Skrevet i eksil fra Firenze på begynnelsen av 1300-tallet, serverer denne poetiske allegorien en dyp og tankevekkende utforskning av menneskesjelen og dens tilstand etter døden. Dette verkets påvirkning sträcker seg vidt, og har satt dype spor hos renessansens forfattere og kunstnere som Giovanni Boccaccio og Sandro Botticelli. I moderne tid har kritikerne, som Erich Auerbach og Harold Bloom, også hedret dets betydning. Joseph Luzzi gir i sin analyse av denne klassikeren et grundig innblikk i hvordan Dante Alighieris verks innflytelse har bli gjenspeilet i skrifter av fremstående forfattere som John Milton, Mary Shelley og James Joyce. I tillegg fungerer ‘Den guddommelige komedie’ som en inspirationskilde for forfattere som Primo Levi og Antonio Gramsci, spesielt når de har stått overfor ekstreme former for politisk undertrykkelse. Luzzi sporer opp den bemerkelsesverdige reisen til Dantes mesterverk, som forblir en av de mest innflytelsesrike religiøse bøkene i historien.
