I boken "Deep Time" utforsker Noah Heringman hvordan begrepet "dyp tid" oppsto som et metaforisk språk blant filosofer, poeter og naturforskere i det attende og nittende århundre. Heringman argumenterer for at dette konseptet, som i dag ofte forbindes med geologiske epoker, i utgangspunktet ble brukt for å undersøke livets opprinnelse før det fantes skriftlige kilder. Gjennom sine teoretiske betraktninger gir disse tenkerne, fra William Blake til Charles Darwin, en ny forståelse av den prehistoriske tiden, lenge før man kunne plassere fossiler i en tidslinje. Heringman tar for seg historiene til visjonære tenkere som Johann Reinhold Forster og Georg Forster, som var naturforskere på James Cooks andre ekspedisjon. Boken utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av at begrepet "dyp tid" oppsto i sin helhet fra den moderne geologiske vitenskapen, og fremhever i stedet en rik kreativ historie som har formet vår forståelse av tid og eksistens.
