Hvordan skal vi forholde oss til utlendinger? Bør vi forsøke å gjøre dem mer lik oss, eller bør vi holde dem på avstand for å beskytte vår demokrati, kultur og velferd? Dette dilemmaet ligger til grunn for tidløse debatter om innvandring, medborgerskap og nasjonal identitet, som er spesielt relevante i dagens samfunn. I sin bok "Democracy and the Foreigner" snur Bonnie Honig på spørsmålet: Hvilke problemer kan utlendinger hjelpe oss med å løse? Hennes tilnærming er alt annet enn konvensjonell. I stedet for å hylle prestasjoner til enkeltindivider, undersøker hun et mye bredere tema - den symbolske politikken rundt fremmedskap. Honig viser hvordan våre debatter om fremmedskap ikke bare bidrar til å styrke vår nasjonale eller demokratiske identiteter, men også hvordan angstene som er iboende i liberaldemokratiet selv gir næring til ambivalens overfor det som er fremmed. Sentral i Honigs argumentasjon er fortellingene om 'fremmede grunnleggere', der opprinnelsen eller revitaliseringen av et folk avhenger av energien, dyden, innsikten eller loven til en utlending. Dette temaet belyses gjennom kjente filmer som "The Wizard of Oz".
