Dette femte og siste bindet i Joseph Franks anerkjente litterære og kulturelle biografi om Dostojekvskij gir en dyp innsikt i forfatterens siste tiår, en periode der han skapte verkene 'Ungdom', 'Forfatterens dagbok', og sitt mest forbilledlige mesterverk: 'Brødrene Karamazov'. Dostojekvskijs slutten av livet innbragte ham endelig den universelle anerkjennelsen han alltid hadde stræbt etter. Frank forteller ikke bare om Dostojekvskijs særegne forhold til den russiske staten, men også om hans vedvarende rivaliseringer med Turgenev og Tolstoj. Hans opptreden på Pushkin-festivalen i juni 1880, som fant sted ett år før hans død, utgjorde et høydepunkt i hans karriere - og i hans liv som en talsperson for den russiske sjel. Der holdt han sin berømte tale om Pushkin, som rørte publikum til en intens følelsesmessig tilstand: 'Vår universelle tilnærming oppnås ikke med sverdet, men gjennom broderskapets kraft og vår brors stræben mot menneskehetens gjenforening.'
