Siden publiseringen av Eliza May Butlers 'Tyranny of Greece over Germany' i 1935 har den tyske utdannede eliten vist en besettelse for de gamle grekerne, noe som har blitt et akseptert, men underanalysert, klisjé. I 'Down from Olympus' undersøker Suzanne Marchand den tyske Graecophilia ikke som en individuell lidenskap, men som et institusjonelt generert og bevart kulturelt fenomen. Boken argumenterer for at 1800-talls philhellenerne arvet både en elitistisk, normativ estetikk og en asketisk, akademisk etos fra sine romantiske forgjengere. Tyske 'neohumanister' lovet å forene disse intellektuelle forpliktelsene, og på den måten revitalisere utdannelse og kunst. Ved å fokusere på historien om klassisk arkeologi viser Marchand hvordan pålegget om å etterligne gresk kunst ble grunnlaget for nye, statlig finansierte kulturinstitusjoner. Boken sporer interaksjonene mellom forskere og beslutningstakere som muliggjorde store kulturelle prestasjoner, som anskaffelsen av Pergamon.
