Boken 'Emergency Politics' tar for seg aktuelle debatter om hvordan politiske nødsituasjoner truer demokratiet. Må nød virkelig føre til en økning i sentralisering av makt og autoritet fra toppen og ned? Kritikerne av styrking av den utøvende makt peker ofte på rettsstaten som et alternativ, og insisterer på at loven bør være det avgjørende verktøyet for å løse konflikter med fiender, i stedet for makt. Men er dette de eneste alternativene vi har? Eller finnes det mer demokratiske måter å håndtere politiske nødsituasjoner på? Ved å undersøke hvordan tidligere og nåværende nødsituasjoner har formet utviklingen av demokratiet, argumenterer Bonnie Honig for at demokratier må motstå trangen til å redusere fokus til livsnødvendigheter som mat, sikkerhet og de mest grunnleggende behovene. Slike tilnærminger kan føre til at innbyggerne blir isolert og privatisert, i stedet for å samles for å kjempe for en mer håpefull fremtid. Honig understreker forbindelsene mellom bare liv og et mer meningsfylt liv, mellom fremvækst og nød, og argumenterer for at nødsituasjoner krever at vi på nytt retter vårt fokus mot en mer inkluderende og fremtidsrettet samfunnsdebatt.
