I "Evidence for Hope" tar Kathryn Sikkink oss med gjennom en grundig analyse av menneskerettighetsbevegelsens suksesser og argumenterer for hvorfor arbeidet med menneskerettigheter er avgjørende. Til tross for skeptikeres påstander om at bevegelsen er i alvorlig fare eller en tvilsom konsekvens av vestlig imperialisme, gir Sikkink et klarere perspektiv. Hun påpeker at mange kritikerne hypotetisk peker på at tortur og brudd på menneskerettighetene fortsatt forekommer, som i tilfellet med fengselet i Guantanamo, og at protestene under Arabisk våren ble knust av myndighetene. Gjennom desennier med forskning og feltarbeid adresserer hun de negative vurderingene av menneskerettighetslover og institusjoner med solide argumenter. Sikkink viser at endringer tar tid og oppstår gjennom kamp, men at menneskerettighetsbevegelser, over tid, har vært enormt effektive. Kritikken mot menneskerettighetsbevegelsens troverdighet baserer seg på en feilaktig premiss om at menneskerettighetsidéer utelukkende stammer fra Nord-Amerika og Europa og ble påtvunget utviklingsland i Sør. Ved å se tilbake til 1940-tallet, framhever hun hvordan ledere i Latin-Amerika begynte å spille en viktig rolle i utviklingen av meningsfulle menneskerettigheter.
