Denne boken undersøker den kulturelle og politiske betydningen av ostrakisme i det demokratiske Athen. I motsetning til tidligere tolkninger, argumenterer Sara Forsdyke for at ostrakisme først og fremst var en symbolsk institusjon, der meningen for athenerne ble formet av både tidligere erfaringer med eksil og dens rolle som en kontekst for den kontinuerlige forhandlingen av demokratiske verdier. Den første delen av boken belyser den sterke forbindelsen mellom eksil og politisk makt i den arkaiske Hellas. I Athen og andre steder tok eliten makten ved å utvise rivalene sine. Den voldelige konflikten mellom elitegrupper var en høyst ustabil form for politikk som kun midlertidig ble dempet av ulike forsøk på selvregulering innen eliten. En varig løsning på eksilproblemet ble først funnet på slutten av det sjette århundre, under en spesielt intens serie av voldelige eksileringer. På denne tiden reiste folket i Athen seg og tok samtidig kontroll over beslutninger relatert til eksil og politisk makt.
