I denne banebrytende teoretiske boken tar Elizabeth Kier i bruk en kulturell tilnærming for å utfordre den konvensjonelle visdommen om at militære organisasjoner uten unntak foretrekker offensive doktriner. Kier argumenterer for at kulturen innen en militær organisasjon i stor grad påvirker valgene mellom offensive og defensive militære doktriner. Ved å trekke på organisasjonsteori, viser hun hvordan militære organisasjoner varierer i sitt syn på verden og den rette måten å utføre sine oppdrag på. Det er nettopp denne organisasjonskulturen som former måten militæret reagerer på begrensninger, som for eksempel vilkår for verneplikt satt av sivile beslutningstakere. Gjennom grundige casestudier undersøker Kier doktrinal utvikling i Frankrike og Storbritannia i mellomkrigstiden. Hun tester sin kulturelle teori mot to av de mest anerkjente alternative forklaringene, og viser at verken de funksjonelle behovene til militære organisasjoner eller de strukturelle kravene fra det internasjonale systemet kan forklare valget av doktriner. Hun avliver dermed flere myter knyttet til dette temaet.
