Denne boken er den første på engelsk som grundig undersøker Leon Battista Albertis betydelige litterære verk, både på latin og italiensk, som ofte blir overskygget av hans prestasjoner innen arkitektur. Leon Battista Alberti (1404–1472) regnes som en av de mest produktive og nyskapende forfatterne i den italienske renessansen, noe som ofte blir oversett i lyset av hans berømte roller som kunstteoretiker og arkitekt, samt Jacob Burckhardts mytologisering av ham som en 'renessanse- eller universell mann'. I denne boken utfordrer Martin McLaughlin dette skjeve perspektivet ved å anse Alberti i et bredere lys som en skribent engasjert i litteratur og humanisme, og som en sentral aktør og eksperimentator i den litterære scenen i tidlig renessanse-Italia. McLaughlin, en anerkjent ekspert på Alberti, undersøker alle av Albertis hovedverk på latin og den italienske folkespråket, samt hans omfattende kunnskap om klassiske tekster og kultur. Boken innledes med en gjennomgang av hva vi vet om Albertis liv, der fakta fra hans egen selvbiografi blir sammenlignet.
