I løpet av de siste tiårene har både myndigheter og NGOer organisert team av observatører for å overvåke valg i ulike land, i et forsøk på å fremme demokrati, frihet, rettferdighet og stabilitet globalt. Men når flere organisasjoner deltar uten felles standarder, hvor pålitelige blir da vurderingene? Når politikere likevel jukser, og observatører må returnere til land selv etter to tiår med engasjement, hva oppnår man egentlig? Boken *Monitoring Democracy* argumenterer for at praksisen med internasjonal valgmonitorering er defekt, men fortsatt verdt å forbedre. Gjennom en grundig analyse av den stadig skiftende interaksjonen mellom innenlandsk og internasjonal politikk, avviser Judith Kelley rådende oppfatninger om at internasjonale tiltak ikke kan påvirke regjeringers handlinger og at demokratiseringsprosesser i sin helhet må skje hjemme. Samtidig viser hun at innsatsen for å fremme demokrati ofte har mangler, og at utenlandske aktører nødig har makt, noen ganger til og med forårsaker skade. Med et grundig blikk på originaldata fra over 600 overvåkningsoppdrag, tilbyr Kelley en ny forståelse av styrkene og svakhetene i dagens system for valgmonitorering.
